Enklere og gr\u00f8nnere med nye EU-regler<\/h1>\n<\/div>Av Lars Chr. Fredenlund, administrerende direkt\u00f8r i Cobuilder<\/span><\/h2>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>EUs reviderte byggevareforordning er rett rundt hj\u00f8rnet og forventes endelig vedtatt over sommeren. Denne vil gj\u00f8re hverdagen enklere for alle i bygge- og anleggsn\u00e6ringen, inkludert oss her i Norge. Men f\u00f8r vi er i stand til \u00e5 h\u00f8ste fruktene, m\u00e5 kunnskapsniv\u00e5et i n\u00e6ringen heves.\u00a0<\/span><\/p>\n<\/div>Byggevareforordningen vil ha stor betydning for byggen\u00e6ringens fremtid b\u00e5de n\u00e5r det gjelder b\u00e6rekraft, digitalisering, og juridiske krav. Den representerer ikke bare et skifte mot en gr\u00f8nnere byggen\u00e6ring, men den byr ogs\u00e5 p\u00e5 en mulighet for industrien n\u00e5r det gjelder digitalisering.<\/p>\n
Akt\u00f8rer i den norske byggen\u00e6ringen m\u00e5 forholde seg til endringene gjennom E\u00d8S-avtalen. Da dette er en\u00a0forordning<\/i>, betyr det i praksis at den automatisk blir en del av norsk lovverk. Innf\u00f8ringen inneholder riktignok en overgangsperiode, og produsenter vil kunne benytte det gamle lovverket parallelt i uoverskuelig fremtid. Men jeg tror likevel at den reviderte byggevareforordningen vil ha en konkurransevridende effekt, og produsenter som vil unng\u00e5 \u00e5 bli utkonkurrert p\u00e5 sikt, m\u00e5 kjenne sin bes\u00f8kelsestid og f\u00f8lge med i timen.<\/p>\n
Byggherrer og entrepren\u00f8rer m\u00e5 ogs\u00e5 m\u00f8te de nye kravene, og samtidig forst\u00e5 hvordan disse kan bidra til \u00e5 l\u00f8se mange av utfordringene de sitter med. Utvikling av nye forretningsmodeller, h\u00e5ndtering av forretningsrisiko, og optimalisering av arbeidet med klimaregnskap, er eksempler p\u00e5 oppgaver som vil bli enklere basert p\u00e5 kravene i den nye byggevareforordningen. For \u00e5 lykkes med dette, er det vel og merke viktig at kunnskapsniv\u00e5et om det gr\u00f8nne digitale skiftet \u00f8kes internt i organisasjonene.<\/p>\n<\/div>
![](\"https:\/\/cobuilder.com\/wp-content\/uploads\/2024\/02\/lars-fredenlund-bygg-generative-expand.jpg\" "\\"lars-fredenlund-bygg-generative-expand\\"")
<\/span><\/div>Lars Chr. Fredenlund, administrerende direkt\u00f8r i Cobuilder<\/p>\n<\/div>
<\/div>Nye krav til ledelsen<\/b><\/h3>\n
De nye reviderte lovkravene vil medf\u00f8re endringer innenfor en rekke virksomhetsomr\u00e5der. Her m\u00e5 ogs\u00e5 ledergrupper og styrer i den norske bygge- og anleggsn\u00e6ringen forst\u00e5 hva dette betyr i praksis, og hvilke muligheter og verkt\u00f8y den nye lovgivningen \u00e5pner opp for. \u00c5 forst\u00e5 at byggevareforordningen innf\u00f8rer en felles digital grunnmur, en\u00a0felles europeisk dataordbok<\/a>, blir avgj\u00f8rende. De nye kravene ang\u00e5r ikke kun ekspertene i organisasjonen, men vil tvinge frem strategiske sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 forankres p\u00e5 ledelsesniv\u00e5.<\/p>\nMed bakgrunn i kravene i den nye byggevareforordningen, hvordan vil for eksempel offentlige akt\u00f8rer gj\u00f8re gr\u00f8nne innkj\u00f8p? Hvordan vil produsenter m\u00e5tte endre sine datasystemer? Hvordan skal byggherrer kravstille leveranser p\u00e5 prosjekter? Hvordan skal en entrepren\u00f8r sjekke at et levert vindu tilfredsstiller tekniske krav og kundekrav? Hvordan skal alle akt\u00f8rer dokumentere karbonutslippstall p\u00e5 en omforent og transparent m\u00e5te? Hvordan skal vi lykkes med ombruk av byggevarer? Det er noe man b\u00f8r begynne \u00e5 tenke p\u00e5 dersom man ikke har gjort det allerede.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
Digitalisering som driver for en gr\u00f8nnere byggen\u00e6ring<\/b><\/h3>\n
EU Green Deal<\/a>, eller EUs gr\u00f8nne giv p\u00e5 norsk, er en samling av politiske initiativ hvor blant annet\u00a0byggevareforordningen<\/a>\u00a0(CPR),\u00a0\u00f8kodesignforordningen<\/a>\u00a0(ESPR) og\u00a0taksonomien<\/a>\u00a0er noen eksempler som inng\u00e5r. Form\u00e5let med EU Green Deal er at vi skal lykkes med det gr\u00f8nne skiftet, og byggen\u00e6ringen vil v\u00e6re en avgj\u00f8rende brikke for at man skal klare m\u00e5lsetningen om \u00e5 gj\u00f8re Europa til et kliman\u00f8ytralt kontinent innen 2050. Hvordan man kan benytte digitalisering for \u00e5 lykkes med \u00e5 n\u00e5 b\u00e6rekraftm\u00e5l i byggen\u00e6ringen f\u00e5r stor oppmerksomhet i EU.<\/p>\nMin erfaring gjennom \u00e5 ha jobbet med digitalisering av byggen\u00e6ringen i mange \u00e5r, ogs\u00e5 p\u00e5 europeisk niv\u00e5, er likevel at det er en overraskende stor mangel p\u00e5 kunnskap om temaet. Erkjennelsen av at digitalisering er en forutsetning for \u00e5 lykkes med helhetlige b\u00e6rekraftinitiativ sitter ogs\u00e5 langt inne. Og kanskje mangler det ogs\u00e5 en interesse for det? Til tross for hederlige unntak og mange flinke fagfolk, opplever jeg at dette gjelder b\u00e5de p\u00e5 myndighetsniv\u00e5 og i n\u00e6ringslivet.<\/p>\n<\/div>
En terskel \u00e5 komme over<\/b><\/h3>\n
For mange akt\u00f8rer i byggen\u00e6ringen kan nok de ulike nye EU-reglene virke overveldende og vanskelige. Vi har alle mye \u00e5 gj\u00f8re i hverdagen, og presset p\u00e5 den enkelte er stort. Det er heller ikke til \u00e5 stikke under en stol at dette er kompliserte prosesser.<\/p>\n
Samtidig m\u00e5 vi likevel v\u00e6re klar over at den nye byggevareforordningen (sammen med andre forordninger) vil medf\u00f8re fundamentale endringer for bygge- og anleggsn\u00e6ringen. Selv om det kan v\u00e6re overveldende \u00e5 ta inn over seg at n\u00e6ringen de neste \u00e5rene vil endre seg drastisk, drevet gjennom av offensiv lovgivning fra EU, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske p\u00e5 alle fordelene dette vil gi.<\/p>\n<\/div>
Bevegelse mot gr\u00f8nnere og mer digital praksis<\/b><\/h3>\n
I den reviderte byggevareforordningen implementeres det som heter digitale produktpass (DPP). Jeg opplever at dialog rundt digitale produktpass gj\u00f8r det enklere for ledere og fagfolk \u00e5 forst\u00e5 sammenhengen, se verdien av en felles digital grunnmur, og f\u00e5 klarhet i hva dette inneb\u00e6rer for dem. Tidligere har mange i tillegg slitt med intern forankring n\u00e5r det gjelder behov for \u00f8kt digitalisering da dette krever endring av prosesser og organisering. Men med innf\u00f8ringen av digitale produktpass er det lettere for dem \u00e5 forklare.<\/p>\n
Et digitalt produktpass er kort fortalt en digital representasjon av byggeklossene vi bruker for \u00e5 bygge. Produktpasset inneholder to elementer:<\/p>\n
Av Lars Chr. Fredenlund, administrerende direkt\u00f8r i Cobuilder<\/span><\/h2>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>EUs reviderte byggevareforordning er rett rundt hj\u00f8rnet og forventes endelig vedtatt over sommeren. Denne vil gj\u00f8re hverdagen enklere for alle i bygge- og anleggsn\u00e6ringen, inkludert oss her i Norge. Men f\u00f8r vi er i stand til \u00e5 h\u00f8ste fruktene, m\u00e5 kunnskapsniv\u00e5et i n\u00e6ringen heves.\u00a0<\/span><\/p>\n<\/div>Byggevareforordningen vil ha stor betydning for byggen\u00e6ringens fremtid b\u00e5de n\u00e5r det gjelder b\u00e6rekraft, digitalisering, og juridiske krav. Den representerer ikke bare et skifte mot en gr\u00f8nnere byggen\u00e6ring, men den byr ogs\u00e5 p\u00e5 en mulighet for industrien n\u00e5r det gjelder digitalisering.<\/p>\n
Akt\u00f8rer i den norske byggen\u00e6ringen m\u00e5 forholde seg til endringene gjennom E\u00d8S-avtalen. Da dette er en\u00a0forordning<\/i>, betyr det i praksis at den automatisk blir en del av norsk lovverk. Innf\u00f8ringen inneholder riktignok en overgangsperiode, og produsenter vil kunne benytte det gamle lovverket parallelt i uoverskuelig fremtid. Men jeg tror likevel at den reviderte byggevareforordningen vil ha en konkurransevridende effekt, og produsenter som vil unng\u00e5 \u00e5 bli utkonkurrert p\u00e5 sikt, m\u00e5 kjenne sin bes\u00f8kelsestid og f\u00f8lge med i timen.<\/p>\n
Byggherrer og entrepren\u00f8rer m\u00e5 ogs\u00e5 m\u00f8te de nye kravene, og samtidig forst\u00e5 hvordan disse kan bidra til \u00e5 l\u00f8se mange av utfordringene de sitter med. Utvikling av nye forretningsmodeller, h\u00e5ndtering av forretningsrisiko, og optimalisering av arbeidet med klimaregnskap, er eksempler p\u00e5 oppgaver som vil bli enklere basert p\u00e5 kravene i den nye byggevareforordningen. For \u00e5 lykkes med dette, er det vel og merke viktig at kunnskapsniv\u00e5et om det gr\u00f8nne digitale skiftet \u00f8kes internt i organisasjonene.<\/p>\n<\/div>
<\/span><\/div>Lars Chr. Fredenlund, administrerende direkt\u00f8r i Cobuilder<\/p>\n<\/div>
<\/div>Nye krav til ledelsen<\/b><\/h3>\n
De nye reviderte lovkravene vil medf\u00f8re endringer innenfor en rekke virksomhetsomr\u00e5der. Her m\u00e5 ogs\u00e5 ledergrupper og styrer i den norske bygge- og anleggsn\u00e6ringen forst\u00e5 hva dette betyr i praksis, og hvilke muligheter og verkt\u00f8y den nye lovgivningen \u00e5pner opp for. \u00c5 forst\u00e5 at byggevareforordningen innf\u00f8rer en felles digital grunnmur, en\u00a0felles europeisk dataordbok<\/a>, blir avgj\u00f8rende. De nye kravene ang\u00e5r ikke kun ekspertene i organisasjonen, men vil tvinge frem strategiske sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 forankres p\u00e5 ledelsesniv\u00e5.<\/p>\nMed bakgrunn i kravene i den nye byggevareforordningen, hvordan vil for eksempel offentlige akt\u00f8rer gj\u00f8re gr\u00f8nne innkj\u00f8p? Hvordan vil produsenter m\u00e5tte endre sine datasystemer? Hvordan skal byggherrer kravstille leveranser p\u00e5 prosjekter? Hvordan skal en entrepren\u00f8r sjekke at et levert vindu tilfredsstiller tekniske krav og kundekrav? Hvordan skal alle akt\u00f8rer dokumentere karbonutslippstall p\u00e5 en omforent og transparent m\u00e5te? Hvordan skal vi lykkes med ombruk av byggevarer? Det er noe man b\u00f8r begynne \u00e5 tenke p\u00e5 dersom man ikke har gjort det allerede.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
Digitalisering som driver for en gr\u00f8nnere byggen\u00e6ring<\/b><\/h3>\n
EU Green Deal<\/a>, eller EUs gr\u00f8nne giv p\u00e5 norsk, er en samling av politiske initiativ hvor blant annet\u00a0byggevareforordningen<\/a>\u00a0(CPR),\u00a0\u00f8kodesignforordningen<\/a>\u00a0(ESPR) og\u00a0taksonomien<\/a>\u00a0er noen eksempler som inng\u00e5r. Form\u00e5let med EU Green Deal er at vi skal lykkes med det gr\u00f8nne skiftet, og byggen\u00e6ringen vil v\u00e6re en avgj\u00f8rende brikke for at man skal klare m\u00e5lsetningen om \u00e5 gj\u00f8re Europa til et kliman\u00f8ytralt kontinent innen 2050. Hvordan man kan benytte digitalisering for \u00e5 lykkes med \u00e5 n\u00e5 b\u00e6rekraftm\u00e5l i byggen\u00e6ringen f\u00e5r stor oppmerksomhet i EU.<\/p>\nMin erfaring gjennom \u00e5 ha jobbet med digitalisering av byggen\u00e6ringen i mange \u00e5r, ogs\u00e5 p\u00e5 europeisk niv\u00e5, er likevel at det er en overraskende stor mangel p\u00e5 kunnskap om temaet. Erkjennelsen av at digitalisering er en forutsetning for \u00e5 lykkes med helhetlige b\u00e6rekraftinitiativ sitter ogs\u00e5 langt inne. Og kanskje mangler det ogs\u00e5 en interesse for det? Til tross for hederlige unntak og mange flinke fagfolk, opplever jeg at dette gjelder b\u00e5de p\u00e5 myndighetsniv\u00e5 og i n\u00e6ringslivet.<\/p>\n<\/div>
En terskel \u00e5 komme over<\/b><\/h3>\n
For mange akt\u00f8rer i byggen\u00e6ringen kan nok de ulike nye EU-reglene virke overveldende og vanskelige. Vi har alle mye \u00e5 gj\u00f8re i hverdagen, og presset p\u00e5 den enkelte er stort. Det er heller ikke til \u00e5 stikke under en stol at dette er kompliserte prosesser.<\/p>\n
Samtidig m\u00e5 vi likevel v\u00e6re klar over at den nye byggevareforordningen (sammen med andre forordninger) vil medf\u00f8re fundamentale endringer for bygge- og anleggsn\u00e6ringen. Selv om det kan v\u00e6re overveldende \u00e5 ta inn over seg at n\u00e6ringen de neste \u00e5rene vil endre seg drastisk, drevet gjennom av offensiv lovgivning fra EU, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske p\u00e5 alle fordelene dette vil gi.<\/p>\n<\/div>
Bevegelse mot gr\u00f8nnere og mer digital praksis<\/b><\/h3>\n
I den reviderte byggevareforordningen implementeres det som heter digitale produktpass (DPP). Jeg opplever at dialog rundt digitale produktpass gj\u00f8r det enklere for ledere og fagfolk \u00e5 forst\u00e5 sammenhengen, se verdien av en felles digital grunnmur, og f\u00e5 klarhet i hva dette inneb\u00e6rer for dem. Tidligere har mange i tillegg slitt med intern forankring n\u00e5r det gjelder behov for \u00f8kt digitalisering da dette krever endring av prosesser og organisering. Men med innf\u00f8ringen av digitale produktpass er det lettere for dem \u00e5 forklare.<\/p>\n
Et digitalt produktpass er kort fortalt en digital representasjon av byggeklossene vi bruker for \u00e5 bygge. Produktpasset inneholder to elementer:<\/p>\n
EUs reviderte byggevareforordning er rett rundt hj\u00f8rnet og forventes endelig vedtatt over sommeren. Denne vil gj\u00f8re hverdagen enklere for alle i bygge- og anleggsn\u00e6ringen, inkludert oss her i Norge. Men f\u00f8r vi er i stand til \u00e5 h\u00f8ste fruktene, m\u00e5 kunnskapsniv\u00e5et i n\u00e6ringen heves.\u00a0<\/span><\/p>\n<\/div> Byggevareforordningen vil ha stor betydning for byggen\u00e6ringens fremtid b\u00e5de n\u00e5r det gjelder b\u00e6rekraft, digitalisering, og juridiske krav. Den representerer ikke bare et skifte mot en gr\u00f8nnere byggen\u00e6ring, men den byr ogs\u00e5 p\u00e5 en mulighet for industrien n\u00e5r det gjelder digitalisering.<\/p>\n Akt\u00f8rer i den norske byggen\u00e6ringen m\u00e5 forholde seg til endringene gjennom E\u00d8S-avtalen. Da dette er en\u00a0forordning<\/i>, betyr det i praksis at den automatisk blir en del av norsk lovverk. Innf\u00f8ringen inneholder riktignok en overgangsperiode, og produsenter vil kunne benytte det gamle lovverket parallelt i uoverskuelig fremtid. Men jeg tror likevel at den reviderte byggevareforordningen vil ha en konkurransevridende effekt, og produsenter som vil unng\u00e5 \u00e5 bli utkonkurrert p\u00e5 sikt, m\u00e5 kjenne sin bes\u00f8kelsestid og f\u00f8lge med i timen.<\/p>\n Byggherrer og entrepren\u00f8rer m\u00e5 ogs\u00e5 m\u00f8te de nye kravene, og samtidig forst\u00e5 hvordan disse kan bidra til \u00e5 l\u00f8se mange av utfordringene de sitter med. Utvikling av nye forretningsmodeller, h\u00e5ndtering av forretningsrisiko, og optimalisering av arbeidet med klimaregnskap, er eksempler p\u00e5 oppgaver som vil bli enklere basert p\u00e5 kravene i den nye byggevareforordningen. For \u00e5 lykkes med dette, er det vel og merke viktig at kunnskapsniv\u00e5et om det gr\u00f8nne digitale skiftet \u00f8kes internt i organisasjonene.<\/p>\n<\/div> Lars Chr. Fredenlund, administrerende direkt\u00f8r i Cobuilder<\/p>\n<\/div> De nye reviderte lovkravene vil medf\u00f8re endringer innenfor en rekke virksomhetsomr\u00e5der. Her m\u00e5 ogs\u00e5 ledergrupper og styrer i den norske bygge- og anleggsn\u00e6ringen forst\u00e5 hva dette betyr i praksis, og hvilke muligheter og verkt\u00f8y den nye lovgivningen \u00e5pner opp for. \u00c5 forst\u00e5 at byggevareforordningen innf\u00f8rer en felles digital grunnmur, en\u00a0felles europeisk dataordbok<\/a>, blir avgj\u00f8rende. De nye kravene ang\u00e5r ikke kun ekspertene i organisasjonen, men vil tvinge frem strategiske sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 forankres p\u00e5 ledelsesniv\u00e5.<\/p>\n Med bakgrunn i kravene i den nye byggevareforordningen, hvordan vil for eksempel offentlige akt\u00f8rer gj\u00f8re gr\u00f8nne innkj\u00f8p? Hvordan vil produsenter m\u00e5tte endre sine datasystemer? Hvordan skal byggherrer kravstille leveranser p\u00e5 prosjekter? Hvordan skal en entrepren\u00f8r sjekke at et levert vindu tilfredsstiller tekniske krav og kundekrav? Hvordan skal alle akt\u00f8rer dokumentere karbonutslippstall p\u00e5 en omforent og transparent m\u00e5te? Hvordan skal vi lykkes med ombruk av byggevarer? Det er noe man b\u00f8r begynne \u00e5 tenke p\u00e5 dersom man ikke har gjort det allerede.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div> EU Green Deal<\/a>, eller EUs gr\u00f8nne giv p\u00e5 norsk, er en samling av politiske initiativ hvor blant annet\u00a0byggevareforordningen<\/a>\u00a0(CPR),\u00a0\u00f8kodesignforordningen<\/a>\u00a0(ESPR) og\u00a0taksonomien<\/a>\u00a0er noen eksempler som inng\u00e5r. Form\u00e5let med EU Green Deal er at vi skal lykkes med det gr\u00f8nne skiftet, og byggen\u00e6ringen vil v\u00e6re en avgj\u00f8rende brikke for at man skal klare m\u00e5lsetningen om \u00e5 gj\u00f8re Europa til et kliman\u00f8ytralt kontinent innen 2050. Hvordan man kan benytte digitalisering for \u00e5 lykkes med \u00e5 n\u00e5 b\u00e6rekraftm\u00e5l i byggen\u00e6ringen f\u00e5r stor oppmerksomhet i EU.<\/p>\n Min erfaring gjennom \u00e5 ha jobbet med digitalisering av byggen\u00e6ringen i mange \u00e5r, ogs\u00e5 p\u00e5 europeisk niv\u00e5, er likevel at det er en overraskende stor mangel p\u00e5 kunnskap om temaet. Erkjennelsen av at digitalisering er en forutsetning for \u00e5 lykkes med helhetlige b\u00e6rekraftinitiativ sitter ogs\u00e5 langt inne. Og kanskje mangler det ogs\u00e5 en interesse for det? Til tross for hederlige unntak og mange flinke fagfolk, opplever jeg at dette gjelder b\u00e5de p\u00e5 myndighetsniv\u00e5 og i n\u00e6ringslivet.<\/p>\n<\/div> For mange akt\u00f8rer i byggen\u00e6ringen kan nok de ulike nye EU-reglene virke overveldende og vanskelige. Vi har alle mye \u00e5 gj\u00f8re i hverdagen, og presset p\u00e5 den enkelte er stort. Det er heller ikke til \u00e5 stikke under en stol at dette er kompliserte prosesser.<\/p>\n Samtidig m\u00e5 vi likevel v\u00e6re klar over at den nye byggevareforordningen (sammen med andre forordninger) vil medf\u00f8re fundamentale endringer for bygge- og anleggsn\u00e6ringen. Selv om det kan v\u00e6re overveldende \u00e5 ta inn over seg at n\u00e6ringen de neste \u00e5rene vil endre seg drastisk, drevet gjennom av offensiv lovgivning fra EU, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske p\u00e5 alle fordelene dette vil gi.<\/p>\n<\/div> I den reviderte byggevareforordningen implementeres det som heter digitale produktpass (DPP). Jeg opplever at dialog rundt digitale produktpass gj\u00f8r det enklere for ledere og fagfolk \u00e5 forst\u00e5 sammenhengen, se verdien av en felles digital grunnmur, og f\u00e5 klarhet i hva dette inneb\u00e6rer for dem. Tidligere har mange i tillegg slitt med intern forankring n\u00e5r det gjelder behov for \u00f8kt digitalisering da dette krever endring av prosesser og organisering. Men med innf\u00f8ringen av digitale produktpass er det lettere for dem \u00e5 forklare.<\/p>\n Et digitalt produktpass er kort fortalt en digital representasjon av byggeklossene vi bruker for \u00e5 bygge. Produktpasset inneholder to elementer:<\/p>\n<\/span><\/div>Nye krav til ledelsen<\/b><\/h3>\n
Digitalisering som driver for en gr\u00f8nnere byggen\u00e6ring<\/b><\/h3>\n
En terskel \u00e5 komme over<\/b><\/h3>\n
Bevegelse mot gr\u00f8nnere og mer digital praksis<\/b><\/h3>\n