En god risikovurdering handler ikke om å kunne forutse alt. Den handler om å gjøre det som kan gå galt synlig, rangert og mulig å følge opp før det blir et avvik, en forsinkelse eller en uforutsett kostnad.
Her går vi gjennom hva en risikovurdering faktisk er, stegene du må gjennom, hva loven krever , og hvorfor den ene risikoen de fleste hopper over er den som kan koste mest.
Hva er en risikovurdering?
En risikovurdering er den systematiske jobben med å finne og rangere det som kan kunne gå galt i et prosjekt, slik at det er mulig å sette inn tiltak før det skulle skje.
Risikovurderingen er selve grunnlaget for resten av risikoarbeidet. Uten den vet dere ikke hvor dere skal sette inn tiltak, og da kan oppfølgingen bli tilfeldig.
Stegene i en risikovurdering
En risikovurdering følger fire steg som gjentar seg gjennom hele prosjektet. Det siste steget er det som oftest glipper.
En risikovurdering som bare ligger i en skuff er ikke et styringsverktøy, det er et dokument som bare ble laget for å være laget.
Hva loven krever
Risikovurdering er ikke valgfritt i norske byggeprosjekter. Byggherreforskriften legger ansvaret på byggherren for at risikoforholdene vurderes, og for at det foreligger en skriftlig SHA-plan før arbeidet på byggeplassen settes i gang.
Planen skal bygge på vurderinger byggherren gjør i planleggingsfasen, og de prosjekterende gjør underveis i prosjekteringen. Tyngdepunktet ligger altså tidlig, lenge før første spadetak.
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø er likevel bare én del av bildet. En reell risikovurdering må favne bredere enn som så.
Trenger du hjelp med SHA-plan og dokumentasjon? Book en demo
De fem områdene en risikovurdering bør dekke
Risiko i bygg opptrer sjelden alene. Den dukker gjerne opp i fem former som henger tett sammen.
Risikoen de fleste vurderingene glemmer
De fire første punktene havner som regel på agendaen. Det femte, dokumentasjon og samsvar, blir gjerne stående utenfor vurderingen helt til noe smeller.
Et vanlig byggeprosjekt håndterer i dag tusenvis av produkt-, kjemikalie- og bærekraftdokumenter, og kravene blir bare flere. REACH regulerer kjemikaliene, byggevareforordningen (CPR) stiller krav til ytelseserklæringer, og det kommende digitale produktpasset (DPP) skal gjøre produktene sporbare. På toppen krever sertifiseringer som BREEAM-NOR og Svanemerket at man kan dokumentere at helse- og miljøfarlige stoffer faktisk er holdt utenfor.
Men, alt dette lar seg styre. Forutsetningen er da at dokumentasjonen er strukturert og sporbar helt fra start, i stedet for å bli hastet sammen i ukene før overtakelse.
Kontroll på dokumentasjonen gir lavere risiko
Forskjellen ligger i om man reagerer på avvik etter at de har oppstått, eller forhindrer dem. Når dokumentasjonsstatusen er synlig til enhver tid, blir samsvar en del av den daglige kontrollen.
Det er dette Cobuilder er laget for. Produktdata, dokumentasjon og kravhåndtering samles på ett sted, slik at alle i prosjektet ser hva som mangler i god tid.
Seltor oppnådde 99% dokumentasjonskvalitet, fordi krav og dokumentasjon ble fulgt opp systematisk gjennom hele løpet i stedet for samlet inn helt til slutt.

