Revisjon av EUs byggevareforordning og digitale produktpass: Hva er i vente?

I denne artikkelen forklarer Cobuilders seniorforsker Rumela Atanasova noen viktige aspekter ved de foreslåtte endringene i EUs byggevareforordning (CPR) og økodesignforordningen (ESPR). Hvordan vil disse endringene løse behovet for digital produktinformasjon i form av digitale produktpass?

Mrk. De foreslåtte endringene er under arbeid i EU-kommisjonen, og endringer vil sannsynligvis forekomme innen den endelige versjonen av byggevareforordningen er publisert.

Hva er et digitalt produktpass ifølge EUs byggevareforordning?

Målet med et digitalt produktpass (DPP) er å gi omfattende, standardisert og transparent digital informasjon om et produkt gjennom hele livssyklusen, noe som skal forenkle datautveksling og informert beslutningstaking blant ulike interessenter. I tillegg legges det sterk vekt på produktets miljøaspekter, med sikte på å tilrettelegge for en mer bærekraftig praksis i bygge- og anleggsnæringen.

Til å begynne med etablerer økodesignforordningen (ESPR) krav på tvers av ulike bransjer, inkludert elektroniske varer, batterier, kjøretøy, tekstiler, plast, byggevarer etc. Byggevareforordningen (CPR) setter derimot krav som er bransjespesifikke, med fokus på de unike utfordringene og kravene til byggenæringen. Det er viktig å forstå sammenhengen og forskjellene mellom de to forskriftene, spesielt siden de revideres samtidig. Den praktiske implementeringen av disse to forordningene kan være forvirrende for aktørene som skal overholde dem, dersom man ikke har kontroll på forskjellene mellom dem.

En av de viktigste forskjellene mellom digitale produktpass (DPP) i henhold til ESPR og CPR ligger i omfanget. I forbindelse med ESPR er det miljøytelse og et produkts bærekraftsytelser gjennom hele livssyklusen som er fokuset.  I byggevareforordningen (CPR) tolkes digitale produktpass med et bredere perspektiv. Det dekker både de miljømessige og tekniske egenskapene til en byggevare, og tar sikte på å forbedre informasjonsutveksling og overholdelse av regulatoriske krav i byggenæringen. En annen detalj som bør nevnes er at begrepet digitale byggevarepass (Construction Digital Product Passports) er det som benyttes i CPR, slik at man kan definere begrepet bransjespesifikt til forordningen.

Foreslåtte endringer til EUs byggevareforordning

Flere aspekter som er verdt å merke seg i de foreslåtte endringene i byggevareforordningen slik arbeidet står per juli 2023, er:

• Artikkel 81a «2. Det digitale byggevarepasset skal bestå av:(a) ytelseserklæringen eller den kombinerte ytelses- og samsvarserklæringen;b) produktinformasjonen fastsatt i vedlegg I del D; og(c) teknisk dokumentasjon nevnt i artikkel 64(1), 65(1), 66(1) og vedlegg II nr. 11(b).»

• Artikkel 81a «3. Det digitale byggevarepasset skal være tilgjengelig via elektroniske midler gjennom databæreren.»
• Artikkel 81a «6. Digitale byggevarepass skal gjøres tilgjengelige på produsentens hjemmeside, en database eller en nettplattform valgt av produsenten av de respektive produktene i 10 år etter at siste produkt er markedsført. Etter denne tidsrammen skal informasjonen enten fortsatt gjøres tilgjengelig av produsenten eller overføres til det sentraliserte kommisjonsregisteret opprettet i samsvar med artikkel 81d.»
• Artikkel 81b «(d) all informasjon som inngår i det digitale byggevarepasset skal være basert på åpne standarder, utviklet med et interoperabelt format og skal være maskinlesbar, strukturert og søkbar, i samsvar med de grunnleggende kravene fastsatt i artikkel 81c. Teknisk dokumentasjon nevnt i artikkel 81a (2)(c) skal være unntatt fra denne forpliktelsen når det er berettiget av tekniske årsaker.»
• Artikkel 81d «1. Kommisjonen skal opprette og vedlikeholde et register som lagrer informasjon inkludert i byggevarepassene ved delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 87.»

Digital omstilling er veien fremover

Innføring av de to forordningene betyr at digital omstilling nå er godt integrert i regelverket, og det er eksplisitt nevnt at det vil medføre bruk av digitale data og verktøy. Derfor er det avgjørende for aktører i byggenæringen å være godt informert om de eksisterende mulighetene de har tilgjengelige som kan hjelpe dem med oppfyllelse av alle forskrifter og krav. Dette gjelder spesielt standardiseringsarbeidet knyttet til bygningsinformasjonsmodellering (BIM).

Bygger på et solid grunnlag

ISO/TC 59/SC 13 og CEN/TC 442 er standardiseringskomiteer med det primære målet å forbedre informasjonsutveksling i byggeprosjekter gjennom utvikling av spesifikasjoner, standarder og rapporter. Innenfor deres virkeområde har det vært spesiell oppmerksomhet rundt noen standarder, som gir et rammeverk for utvikling, styring og bruk av dataordbøker og en felles datamodell, kalt datamal. Disse er EN ISO 23386, EN ISO 23387, EN ISO 22057 og EN 17412-1 (som snart blir en ISO-standard).

Finn ut mer om BIM-standardiseringsarbeidet i CEN/TC 442.

Følg med på neste artikkel fra forskningsteamet vårt som vil bringe inn de siste oppdateringene rundt revisjonen av byggevareforordningen og vil se nærmere på hvordan standardene for opprettelse, administrering og deling av digitale data kan bidra til utviklingen og implementeringen av digitale produktpass i byggenæringen.