EUs byggevareforordning: Forener lovgivning og datastandardisering

I denne artikkelen ser Cobuilders seniorforsker Rumela Atanasova nærmere på sammenhengen mellom standardbasert datastyring i bygge- og anleggsnæringen og de foreslåtte endringene i EUs byggevareforordning, spesielt relatert til digitale produktpass.

Mrk. Revisionen av EUs byggevareforordning er fremdeles under arbeid og er ennå ikke publisert som et offisielt juridisk rammeverk.

Koblingen mellom digitale produktpass og bygningsinformasjonsmodellering

I vår forrige artikkel diskuterte vi noen viktige aspekter ved revisjonen av byggevareforordningen, særlig med hensyn til det kommende kravet om digitale produktpass, og hvordan de forholder seg til arbeidet med oppfyllelse av EUs bærekraftsmål og økt sirkularitet.

En viktig faktor for å oppnå hovedmålene med digitale produktpass er å sikre at produktdata kan brukes på tvers av hele den europeiske byggenæringen. Slik interoperabilitet krever et visst nivå av standardisering når det gjelder modellering og deling av data.

Et digitalt produktpass (DPP) etablerer måten produktdata skal administreres på gjennom hele produktets livssyklus og hvordan det skal gjøres tilgjengelig for ulike interessenter langs verdikjeden. Verdikjeden kan deles opp i to hovedseksjoner: oppstrøms og nedstrøms. Oppstrøms refererer til verdikjeden som er involvert i produksjonen av et produkt, inkludert produsenten og alle råvareleverandører, mens nedstrøms refererer til verdikjeden som er involvert i bruk av produktet, som for eksempel arkitekter, entreprenører, etc. På kort sikt er det mer sannsynlig at DPP-initiativet vil ha større innvirkning på oppstrømsdelen av verdikjeden, men i det siste er mye oppmerksomhet rettet mot nedstrømsutnyttelsen av digitale produktpass og hvordan de effektivt kan brukes av alle aktørene i nedstrømsdelen. Det er nettopp her sammenhengen mellom digitale produktpass og bygningsinformasjonsmodellering (BIM), eller standardene utviklet av de tekniske komiteene ISO/TC 59 SC/13 og CEN/TC 442, blir spesielt tydelig og har størst innvirkning. Artikkel 81a i den foreslåtte revisjonen av byggevareforordningen sier at «det digitale byggevarepasset skal være kompatibelt og interoperabelt med det digitale produktpasset etablert av forordningen (EU) [Forskrift om miljøvennlig design for bærekraftige produkter], uten å kompromittere interoperabilitet med bygningsinformasjonsmodellering (BIM) ved å ta hensyn til de spesifikke egenskapene og kravene relatert til byggevarer.»

Standardisering er selve nøkkelen til interoperabilitet

For å forklare hvordan digitale produktpass kan tilpasses BIM, la oss se på nedstrømsutnyttelsen av DPP og hvordan dette kan bidra til økt interoperabilitet. I over ti år har de tekniske komiteene ISO/TC 59/SC 13 og CEN/TC 442 gjort en stor innsats for å utvikle et omfattende rammeverk av standarder, spesifikasjoner og rapporter. Rammeverket tar sikte på å legge til rette for sømløs opprettelse, utveksling og styring av informasjon knyttet til prosjekter og produkter i bygge -og anleggsnæringen. Det overordnede målet er å øke effektiviteten og bærekraften, noe som fører til reduserte kostnader for alle involverte interessenter.

Dataordbøker og datamaler

Mens byggevareforordningen etablerer et «felles fagspråk» for byggevarer, er dataordbøker og datamaler avgjørende for innføringen av et «felles digitalt språk». Dette felles digitale språket muliggjør interoperabilitet samtidig som det skaper og opprettholder en felles gjenbrukbar ontologi for byggeprosjekter og hele verdikjeden involvert i dem.

Standardene som er spesielt relevante for de digitale produktpassene og implementeringen av et felles språk er EN ISO 23386 og EN ISO 23387.

EN ISO 23386 definerer metodikken for å beskrive, opprette og vedlikeholde egenskaper i sammenkoblede dataordbøker. I praksis etablerer det en felles styringsprosess for alle brukere som har ansvar for å utvikle et felles digitalt språk. Hver ny oppføring i en dataordbok undersøkes like nøye og skal være like godt beskrevet. Dette gjøres ved å referere til faktiske relevante kilder (ideelt sett standarder og forskrifter) og gjennom godkjenning av eksperter. Denne standarden er svært viktig for å sikre sammenkobling mellom ulike dataordbøker i byggenæringen, og dermed muliggjøre ett felles språk i hele bransjen.

EN ISO 22387 bruker alle dataordbokoppføringer for å etablere den logiske datamodellen ved å koble dem sammen via forskjellige relasjoner. Denne logiske datamodellen kalles en datamal. Datamalene er strukturerte digitale representasjoner av bygningsobjekter (produkter, bygningselementer, bygninger, etc.) og deres egenskaper. Praktisk sett utnytter EN ISO 23387 kravene etablert i byggevareforordningen og metodikken definert i EN ISO 23386 for å transformere faktiske juridiske krav til en digital menneskeforståelig, maskinlesbar, interoperabel representasjon av selve standardene og forskriftene de er avledet fra.

Noen av de siste diskusjonene rundt revisjonen av byggevareforordningen tar dessuten opp en mulig introduksjon av en felles europeisk dataordbok, som kan være nøkkelen for å oppnå et felles digitalt språk i den europeiske byggenæringen.

Veien videre er allerede kartlagt

De siste endringene i den foreslåtte revisjonen av byggevareforordningen etablerer en klar sammenheng mellom allerede publiserte BIM-standarder for styring av data i byggenæringen og kravet om utvikling av digitale produktpass. Dette kartlegger veien for den europeiske byggebransjen når det gjelder verktøyene som kan benyttes for å forberede seg på de nye kravene når disse blir en del av den europeiske lovgivningen for bygge- og anleggsnæringen.