Den grønne omstillingen er en mulighet for innovasjon i bygge- og anleggsnæringen
Espen Schulze, forskningssjef i Cobuilder
I dag står bygge- og anleggsnæringen på terskelen av et enormt grønt skifte fremmet av nye regulatoriske rammer, internasjonale standarder og teknologiske fremskritt.
Det er et stadig økende behov for tiltak som kan løse miljøutfordringene på globalt nivå, og EU-kommisjonen fremhever klimaendringer og bærekraft som en overordnet bekymring i dagens globale landskap. I denne artikkelen skal jeg forsøke å forklare viktigheten av digitalisering og standardisering som hjelpemidler for å nå målet om karbonnøytralitet og økt bærekraft.
Espen Schulze, forskningssjef i Cobuilder
Et paradigmeskifte fra risiko til mulighet
EUs industristrategi definerer behovet for grønn omstilling ikke som en risiko, men heller som en enestående mulighet for innovasjon og økonomisk vekst. Ved å referere til dokumentet Overgangsveien for byggenæringen, et grunnleggende dokument innenfor denne strategien, blir det tydelig at en grønn omstilling krever at digitalisering tas i bruk som en katalysator for suksess.
Strategien fremhever den sentrale rollen som bygningsinformasjonsmodellering (BIM) og standarder som EN ISO 22057, EN ISO 23386 og EN ISO 23387 spiller i å drive denne transformative agendaen fremover.
I stedet for å se på kommende reguleringer som tyngende begrensninger, oppfordres aktørene i bygge- og anleggsnæringen til å se dem som katalysatorer for innovasjon og konkurransefortrinn.
Mens byggenæringen forbereder seg på å navigere i kompleksiteten som de regulatoriske reformene skaper, åpner digitale prosesser og standardiserte dataformater for bærekraftig vekst og markedslederskap.
EN ISO 22057 og bærekraftig bygging
Standarden EN ISO 22057 forenkler integreringen av miljødata hentet fra miljødeklarasjoner (EPD) i BIM. Dette gir bransjeaktører mulighet til å ta informerte beslutninger knyttet til materialvalg, innkjøp og prosjektplanlegging.
Ved å gi et standardisert rammeverk for digitalisering og utveksling av miljøinformasjon, forbedrer EN ISO 22057 åpenhet, samarbeid og beslutningsevne når det gjelder bærekraftig byggepraksis.
Standarden EN ISO 22057 gjør det mulig for bransjeaktører å strømlinjeforme informasjonskrav, datainnsamling og validering. Ønsker vi som bransje å forbedre produktivitetsveksten vår, må vi bryte ned informasjonssiloene som preger byggenæringen i dag.
Standarden EN ISO 22057 er dessuten et viktig skritt mot å forbedre kvaliteten og nøyaktigheten av livssyklusvurderinger utført i prosjekter. Måten vi overvåker miljøpåvirkningen av bygg behøver ikke lenger være basert på antakelser og generiske data. Med EN ISO 22057-rammeverket vil vi kunne samle pålitelige og oppdaterte data om hvert spesifikt materiale eller konstruksjonselement direkte fra verdikjeden.
Fordeler for beslutningstakere
Innføringen av EN ISO 22057 er avgjørende for å muliggjøre bærekraftige beslutninger gjennom hele byggets livssyklus. Ved å integrere standardiserte miljødata i BIM-arbeidsflyter, kan prosjekter vurdere miljøytelsen til byggematerialer, identifisere muligheter for optimalisering og redusere negativ miljøpåvirkning.
For eksempel, ved å utnytte EPD-data, kan arkitekter og ingeniører velge materialer med lavere karbonfotavtrykk, noe som fører til reduserte utslipp og forbedrede bærekraftsresultater. På samme måte kan entreprenører og byggherrer bruke miljødata til å evaluere livssykluspåvirkningen av byggeprosjekter, optimalisere designvalg og anskaffelsesbeslutninger.
Digitale produktpass er banebrytende for bærekraft
Kravet om digitale produktpass står sentralt i de kommende regulatoriske reformene som har som mål å fremme økt bærekraft i bygge- og anleggsnæringen. Det grønne skiftet støttes oppunder av rammeverk som økodesigndirektivet (ESPR) og den reviderte byggevareforordningen (CPR) der de digitale produktpassene spiller en viktig rolle som et verktøy som muliggjør arbeidet med EUs miljømål i praksis.
De digitale produktpassene gir en sømløs kobling mellom miljødeklarasjonen (EPD) og digitaliserte produktdata. Dette bidrar til økt tilgjengelighet av omfattende miljøinformasjon og dermed bedre beslutningsevne for alle ledd i verdikjeden.
Som understreket i EUs industrielle strategi, bør innføringen av de digitale passene heller anses som en muliggjører for innovasjon og markedslederskap i stedet for et lovkrav som skaper kompleksitet for aktørene i bransjen.
Felles datamodeller for bærekraftig bygging
I henhold til standarden EN ISO 22057 kan miljødata fra EPD-er innlemmes i en felles datamodell, kalt datamal.
Datamalene beskriver et byggeprodukt på en måte som kan spores til en troverdig kilde. Eksempler på slike er produktstandardene som bestemmer hvordan produktets ytelse skal erklæres og metodene det testes mot. Denne datamodellen gir alle aktører et felles teknisk språk som gjør dem i stand til å fange opp og dele nøyaktig og pålitelig informasjon, som nå også inkluderer miljødata som for tiden er tilgjengelig i det standardiserte EPD-formatet.
Måten vi administrerer data på er avgjørende for å nå våre bærekraftsmål. For å kunne gjennomføre den grønne omstillingen trenger byggenæringen felles, pålitelige datastrukturer. Vi må sørge for at informasjonen vi digitaliserer i dag kan brukes og deles fritt i årene som kommer. Ombruk og gjenbruk av materialer og konstruksjonselementer er kun mulig hvis vi har all nødvendig informasjon i et format som også er kompatibelt med fremtidige teknologier. Dette kan oppnås gjennom datastandardisering.
Ved å omfavne digitale prosesser og standardiserte dataformater, sikrer byggenæringen ikke bare overholdelse av regelverk, men åpner opp for nye muligheter for bærekraftig vekst og konkurransefortrinn i det globale markedet.