Hvordan bruke klassifikasjonssystemer i en alder av interoperabilitet?

P.t. foregår det parallelle digitaliseringsinitiativer i forbindelse med bruk av egenskaper, spesielt innenfor logikken av klassifikasjonssystemer. I denne artikkelen skal vi se nærmere på bruken av «egenskaper» i klassifikasjoner og hvordan dette er relatert til det pågående standardiseringsarbeidet i EU, slik at begge tilnærminger kan ses i sammenheng.

Det helt grunnleggende formålet med et klassifikasjonssystem er å kunne sette etiketter på ting slik at vi vet hva de er og hvordan de skal lagres. Så kan vi finne ting ved å bruke etikettene og gi dem til andre som også vet hva de er og hva de skal gjøre med dem.

Definisjon

ISO 22274 definerer et klassifikasjonssystem som en systematisk samling av klasser organisert etter et bestemt sett av regler, hvor objekter kan grupperes. Enkelt sagt er et klassifikasjonssystem måten for å gruppere objekter basert på felles egenskaper.

Klassifikasjonssystemer i byggenæringen ble hovedsakelig utviklet for å betjene behovet for dataorganisering i spesifikke dokumenter, f.eks. spesifikasjoner, kostnadsoverslag, FDV-manualer, som brukes som grunnlag for informerte beslutninger ved å skille mellom objekter i en spesifikk kontekst.

Ettersom det finnes mange grunner for innsamling av spesifikke produktdata, er det først nødvendig å definere formålet med klassifikasjonssystemet og deretter egenskapssettet som skal brukes til å identifisere klasser i systemet, vanligvis i en hierarkisk struktur. For eksempel har OmniClass definert en generisk klasse «23 -17 13 00 Windows» og basert på egenskapen «material», har de videre spesifisert underklasser ved hjelp av kombinasjon av egenskap og mulige verdier, dvs. «23 -17 13 13 Metal Windows», «23 -17 13 15 Wood Windows».

I det siste blir klassifikasjonssystemer også brukt som en tilnærming til identifikasjon, noe som skal gi mulighet for håndtering av produktdata på en mer omfattende måte.

I tillegg til gruppering, altså klassifisering av objekter, muliggjør kombinasjonen av et klassifikasjonssystem, et numerisk system og/ eller referansebetegnelser både gruppering av objekter på bakgrunn av lignende egenskaper og identifikasjon av objektforekomster.

Ved å kombinere klassifisering og identifikasjon, kan brukerne håndtere kompleksitet i prosjektdata og dokumentasjon uansett visning eller formål med et bestemt objekt.

Produktegenskaper i klassifikasjonssystemer

Grunnet behovet for strukturering av informasjon ikke bare etter relasjoner som f.eks. «type» eller «del av», men også etter objektegenskaper, har næringen begynt å utvikle en ny type klassifikasjonssystemer. De legger til et egenskapsnivå innenfor sin logikk. Da denne tilnærmingen er ganske ny, er det mange variasjoner mellom de ulike klassifikasjonssystemene.

digital twin

Klassifikasjonssystemer i en alder av interoperabilitet

Mange klassifikasjonssystemer inkluderer egenskaper som følger et generelt rammeverk beskrevet i ISO 12006-2. Imidlertid kombinerer ulike klassifikasjonssystemer den generelle veiledningen med diverse nasjonale rammeverk som er basert på kulturelle, teknologiske, juridiske og andre særegenheter. Da  rammeverket i ISO 12006-2 ikke inneholder spesifikk veiledning for bruk av egenskaper, åpner det opp for forskjellige tolkninger i diverse klassifikasjonssystemer. Det betyr at dataene i klassifikasjonssystemene i dag kan være vanskelige å bruke i en fremtid som drives av interoperabilitet.

La oss se på et eksempel.

En anskaffelsesspesialist skal oppfylle krav om en bestemt verdi for egenskapen «luminans» av et «fast vertikalt trafikkskilt». Han sender forespørsel om pristilbud basert på de angitte kravene til to forskjellige produsenter. Den første produsenten sender et tilbud hvor det står at verdien for egenskapen ‘luminans’ er ‘bestått’. I tilbudet fra den andre produsenten er den oppgitte verdien for ‘luminans’ ‘L1’. Er verdiene feil? Hvorfor er de forskjellige?

Begge tilbudene oppgir en korrekt verdi. Begge oppfyller samme harmoniserte standard for det aktuelle produktet, men de er testet mot to forskjellige testmetoder som er beskrevet i den harmoniserte standarden. Derfor er det nødvendig at det felles tekniske språket i standardene lagres i en dataordbok og struktureres i en Data Template. Informasjon om den nøyaktige definisjonen av de to forskjellige testmetodene og deres relasjon til egenskapen «luminans» gir mulighet for sammenligning av produkter og ytelser, noe som fører til bedre informerte beslutninger.

Det er også utfordringer med kartlegging av data mellom ulike klassifikasjoner. Det finnes forskjellige klassifikasjonssystemer i markedet i dag, og alle er strukturert på ulike måter avhengig av det spesifikke domenet av kunnskap de dekker, nasjonalt lovverk, kulturelle og teknologiske krav, m.m. Derfor kan kartlegging av to og flere klassifikasjonssystemer være en svært vanskelig oppgave. Noen kartlegginger vil være en mot mange, mange mot en, mange mot ingen osv.

Derfor er det behov for en felles forståelse for hva som er hva, f.eks. hva er en «dør», hvilke egenskaper som tilhører objektet «dør» og kilden til disse egenskapene, slik at klassifikasjoner skal kunne brukes i en digital alder.

Hvordan er klassifikasjonssystemer relatert til CEN/TC 442 og Data Templates (DTs)?

Uansett formålet med et klassifikasjonssystem eller bruk av egenskaper i det, er det behov for en sikker kilde til sannhet som kan muliggjøre kartlegging mellom de ulike klassifikasjonssystemene. En slik stabil «kjerne» er et veldefinert «konseptsystem». Et «konseptsystem» er ikke en vilkårlig samling av begreper, men en sammenhengende samling av konsepter på bakgrunn av relasjonene som er opprettet mellom dem og troverdige kilder som gir sporbar kunnskap innenfor et bestemt domene (ISO 704).

Definering av et slikt «konseptsystem» er hovedformålet for CEN/TC 442 WG4 Support Data Dictionaries. Standardutkastene for Data Templates innen et rammeverk for dataordbøker etablerer strenge prosesser for definering av egenskaper og godkjenning fra domeneeksperter. Data Templates er veldefinerte konseptsystemer som dekker ulike brukssaker og gir ekspertinformasjon på bakgrunn av eksisterende standarder. Her er standardutkastene som bør tas i betraktning.

prEN ISO 23386 (WI=00442007): Building information modelling and other digital processes used in Construction – Methodology to describe, author and maintain properties in interconnected dictionaries

Gir en metode for definering og forvaltning av produktegenskaper for digital bruk. Prinsippet er å koble sammen hver produktegenskap til attributter, som f.eks. definisjon avledet fra en referansestandard innenfor en bestemt lokal kontekst. Prosessen etablerer et system for validering av alt digitalt innhold og definerer hvordan «egenskaper» og «egenskapsgrupper» skal opprettes i en dataordbok, samt hvordan dette innholdet skal kartlegges mot andre dataordbøker. Målet er sikre høy kvalitet i datautvekslingen som dekker flere bruksområder (f.eks. BIM-modellen), internasjonal handel og vedlikeholdsbehov.

prEN ISO 23387 (WI=00442010): Data templates for construction objects used during the inception, brief, design, production, operation and demolition of facilities

Part 1: Concepts defining the general structure of data templates

Formulerer den generelle strukturen som kan brukes for digital beskrivelse av et produkt. Denne strukturen kalles (Product) Data Template og skal være basert på konsepter og relasjoner mellom konsepter hentet fra en dataordbok. (Product) Data Template er en kompilasjon av standardbaserte produktegenskaper samlet i egenskapssett som kan spores til troverdige kilder, som f.eks. harmoniserte standarder under Byggevareforordningen og andre europeiske standarder som definerer produktegenskaper.

BIM er en samarbeidsprosess. Uten et godt og robust konseptsystem basert på troverdige kilder og prosesser som skal støtte klassifikasjonssystemene, fungerer kommunikasjon og databruk dårlig.

Muligheter

For å løse slike utfordringer er det behov for dialog mellom standardiseringsekspertene i CEN TC/442 og organisasjonene som utarbeider klassifikasjonssystemer. Disse organisasjonene kan hjelpe næringen ved å bidra med å kommunisere fordelene og konsekvensene ved standardisering av deres arbeid. På den annen side kan standardiseringsekspertene dra nytte av å ta i betraktning spesifikkene til klassifikasjonsarbeidet innenfor sitt omfang. Ved å forene klassifikasjoner og standardbasert rammeverk kan næringen få en felles og skalerbar tilnærming som er konsistent med eksisterende arbeidsprosesser.