Fra design til produksjon i en tilkoblet verden

Vi lever i en tilkoblet verden der kommunikasjon mellom mennesker, systemer og maskiner flyter fritt. Nå som digitaliseringen tar fart, blir skillet mellom byggenæringen og den mer teknologisk avanserte produksjonsindustrien stadig mer diffust. I årevis har samspillet mellom prosjektering, utførelse og produksjon vært hindret av mangel på samarbeid og integrert arbeidsflyt basert på data.

I dagens alder av BIM, digitale tvillinger og generativ design er det imidlertid ingen teknologiske barrierer for synergien mellom disse feltene. Gjennom teknologi kan vi oppnå strømlinjeformede byggeprosesser med omtrent null avfall og nesten ingen innvirkning på miljøet. Vi kan til og med eliminere menneskelige feil.

Men for å kunne få reell verdi ut av det teknologiske økosystemet, må teknologier bli standard for alle. En global sektor må endres. Byggenæringen må ta steget inn i dataøkonomien. Vi i Cobuilder mener at dersom data skal bli en nøkkelressurs i denne økonomien, må den standardiseres.

digital twin

Hvorfor er byggenæringen fremdeles i en tidlig fase av digitaliseringen?

I dag er BIM sett på som “modell”, men BIM handler egentlig om styring av informasjonsmodeller som består av geometri, dokumenter og data.

Det å forene data er like viktig som å sammenstille modeller. Viktige forutsetninger som et felles arbeidsmiljø og et felles språk som unngår sammenstøt, er ikke begrenset til modellfeltet. I dag har geometrien, som en del av BIM, nådd et høyt modenhetsnivå og potensialet er klart, men det fulle potensialet i BIM er langt fra kapitalisert.

Dette skyldes at informasjonsdelen – data, flyt og implementering – fortsatt er umoden.

Forskjellige BIM-softwareleverandører har utviklet sin dataarkitektur (familier, materialer, m.m.) basert på egne datastrukturer.

Dette skaper problemer i bransjen da produsenter strukturerer sine data på grunnlag av standarder (CEN, ISO, ASTM, osv.) som er lovfestet og brukes i spesifikasjon og produksjon.

Andre markedsaktører bruker klassifisering eller egne navngivningskonvensjoner, noe som skaper siloer langs hele verdikjeden.

Resultatet er modeller som er av lite bruk for utførende aktører, produsenter og byggherrer da datadefinisjonene ikke er koblet mot en felles sannhetskilde på samme måte som standardene brukt av produsenter. Dette er også problemet med bruken av globale egenskaper (data ikke definert av standarder) og lokale egenskaper (data definert av standarder) siden standarder varierer i forskjellige markeder.

Så hvordan kan man få til automatisering når dissonansen mellom modellmodenhet og datastyring i byggenæringen er så sterk?

Dette skaper gode muligheter for endring i bransjen.

Løsningen

For å fjerne barrierene som hindrer utnyttelsen av dagens teknologi, bør man få på plass et felles rammeverk. Her kommer standardisering av dataene inn i bildet.

Ønsker vi å bruke smarte teknologier for å gjøre komplekse analyser, automatisere produksjon på bakgrunn av BIM-modeller eller ta i bruk kunstig intelligens (AI), må vi standardisere måten vi bruker data på. Ifølge organisasjoner som ISO, ASTM International og det europeiske standardiseringsorganet CEN som utvikler standarder for den digitale byggenæringen, handler BIM ikke bare om styring av informasjonsmodeller. Det dreier seg om styring av konsistente, sporbare data som følger felles strukturer (Data Templates), felles definisjoner (IFD), felles formater (IFC) og felles metode (IDM).

For å kunne lage regler og automatiseringsbaner for maskiner, må vi først studere disse standardene og få på plass et kunnskapsbibliotek av klarerte og koblede data som kan brukes av alle.

Dette er akkurat det vi har gjort.

Les om det her.