Et stort skritt mot BIM-standardisering – EN ISO 23386 publisert

Sist endret 13. mai 2020

I de siste årene har vi snakket mye om utviklingen av standarder for data i BIM. Derfor jubler vi litt ekstra nå som den nye standarden ISO 23386 endelig er publisert.

Link til standard

Hvorfor er EN ISO 23386 viktig for meg?

Hovedformålet med den nye standarden EN ISO 23386 er å sikre kvalitet i utvekslingen av data mellom ulike aktører og i ulike verktøy. Slike verktøy kan være digitale modeller (som består av strukturert data, geometri og dokumentasjon), digitale produktkonfiguratorer, interne PIM-systemer, FDV-systemer, m.m.

I dag er det et økende behov for digital utveksling av informasjon om egenskaper til produkter, systemer, komponenter og prosesser. For å sikre at disse egenskapene er maskinlesbare, konsistente og kan brukes til ulike formal, må vi bruke en standardisert metode for å opprette dem. Det er nettopp det den nye standarden EN ISO 23386 tar for seg.

La oss se på noen viktige poeng som denne standarden avklarer:

digital twin

Alle egenskaper er beskrevet gjennom attributter som er koblet til dem

EN ISO 23386 gir en metode for opprettelse og styring av egenskaper som skal brukes digitalt.

Viktig poeng 1: Egenskaper og attributter

Her kommer en detaljert forklaring. En produktegenskap (eng. «product property») er den minste byggesteinen som definerer et produkt til digital bruk. Produktegenskapene er videre definert ved hjelp av «metadata» som i denne sammenheng kalles «attributter». Eksempler på attributter kan være felles navngiving og definisjon, oversettelser og koblinger til andre typer konsepter som «enhet» og «verdi», regler for datatype og format eller versjonshistorikk. Det kan også være en unik identifikator som kalles GUID.

Med andre ord; attributtene beskriver en gitt egenskap. I hht. den nye standarden er disse attributtene avgjørende for at man skal klare å utveksle informasjon digitalt, og samtidig klare å holde kontroll på den dataen man utveksler.

digital twin

Arbeidsgruppe 4 i CEN/TC 442 i arbeid. Møtet ledes av Frederic Grand, leder for arbeidsgruppe 1.

Alle dataordbøker utviklet i henhold til denne standarden skal ha et bestemt sett av attributter som en DEFINISJON for en egenskap.

Viktig poeng 2: Egenskaper, attributter og dataordbøker

For at egenskaper og deres relasjoner skal kunne brukes i alle slags systemer, må de lagres et sted.

En slik lagringsplass kalles en dataordbok (eng: «data dictionary»).

Det finnes ikke en enkelt dataordbok som brukes i hele verden. Ifølge standarden for dataordbøker ISO 12006-3 (også kjent som International Framework for Dictionaries eller IFD) kan mange organisasjoner utvikle egne dataordbøker.

Ekspertene som har utarbeidet den nye standarden som vi diskuterer i dag,  jobber for tiden med samkjøring av de to standardene EN ISO 23386 og ISO 12006-3 (IFD), slik at alle dataordbøker i verden lagrer egenskaper og tilhørende attributter på samme måte.

I Cobuilder har vi et eget system som fungerer som en dataordbok. Det kalles Cobuilder Define. Takket være vår kunnskap om standarder er vi blant de første som har implementert den nye standarden ISO 23386.

Det å knytte sammen ulike softwareløsninger og klassifikasjonssystemer m.m. gjennom et felles digitalt språk, er hovedformålet med EN ISO 23386.

Viktig poeng 3: Egenskaper og styring av egenskaper

For å sikre kvalitet og dermed «tillit» til egenskapene som skal utveksles, setter den nye standarden EN ISO 23386 en ramme for hvordan dataene skal styres (eng: «data governance»).

Basert på den franske standarden PPBIM (XP P07-150), gir  den nye EN ISO 23386 en pålitelig prosess for validering av alt digitalt innhold. Den beskriver hvordan egenskaper og attributter skal opprettes i dataordbøker, samt hvordan dette innholdet skal knyttes mot andre dataordbøker.

I vårt system Cobuilder Define sørger vi for at all kunnskap i form av egenskaper og deres attributter er definert og referert til pålitelige kilder. Fageksperter (innenfor et gitt domene) sørger for at data som blir lagt inn følger relevant standard, og har en rigid versjonshåndtering for å holde kontroll.

Et bonuspoeng: Egenskaper og datamaler (eng: data templates)

Så hva er egentlig poenget med å lagre produktegenskaper i en dataordbok?

Egenskaper som er lagret i en dataordbоk brukes til å besvare spesifikke spørsmål. Dette gjøres ved å lage datamodeller som setter sammen egenskaper i en spesifikk datastruktur. Disse datamodellene kalles datamaler (eng: data templates)og kan brukes til forskjellige formål.

Eksempel: Hvis et system har følgende spørring «hva er alle ytelsesegenskaper som er nødvendige for å CE-merke et XX-produkt i EU», så kan man utvikle en datamal for å oppfylle dette behovet. Denne datamalen består av og er knyttet til egenskaper som er lagret i en dataordbok.

Espen Schulze er leder for forskningsavdelingen i Cobuilder og leder også en arbeidsgruppe innen CEN / TC442 / WG4 som jobber med utviklingen av en egen standard for datamaler. Denne standarden beskriver prinsippene og strukturen i datamaler og er i tråd med den nylig publiserte EN ISO 23386.

Denne datamal-standarden kalles prEN ISO 23387 og vil bli publisert senere i 2020.

Cobuilder og EN ISO 23386

Vi følger og deltar aktivt i deling av kunnskap når det gjelder utveksling og bruk av data i BIM. Derfor er vi alltid blant de første til å implementere alle BIM-standarder for datastyring i våre egne systemer.

Data skaper verdi, nettopp derfor må det deles! Dette er et grunnleggende prinsipp for oss når vi utvikler vår softwareplattform. God datakvalitet er selve nøkkelen for å sikre god informasjonsflyt og det er dette den nye standarden EN ISO 23386 kan sørge for.

Nå er den nye standarden ISO 23386 tilgjengelig for alle softwareleverandører og da er vi et skritt nærmere en byggenæring som kan dele data på tvers og der alle aktører kan dra full nytte av digital teknologi.