Proprietære BIM-objekter kan som regel tagges med geometrisk data og dokumentasjon i ulike formater

BIM-objekter: konkurransefortrinn eller markedsføring knep?

De siste 4-5 år har produsenter av byggevarer brukt tid, penger og ressurser på å få produktene sine digitalisert i form av BIM-objekter. Alle ville ha sitt eget bibliotek med 3D representasjoner av produkter som kan brukes i prosjekteringsfasen fordi de trodde at det var nok for å være en BIM-klar produsent. Selv om det finnes fordeler ved BIM-objektene, kan vi hevde at det kreves mye mer enn det for en skikkelig BIM. ByggeInformasjonsModellen er innovativ og viktig for industrien ikke fordi den er en grafisk modell av ett byggverk, men på grunn av informasjonen som ligger i den. Med dette i bakhodet begynner BIM-objektene å bli mindre og mindre attraktive for verdikjeden.

BIM-objektene er meningsløse uten produktdata

Hver modelleringsprogramvare (Revit, ArchiCAD, Navisworks) støtter BIM-objekter i sitt proprietær format og kan også bruke 3D objekter i IFC – industriens åpne format for ByggeInformasjonsModeller. Selv om noen arkitekter legger produsentenes BIM-objekter inn i modellen allerede i prosjekteringsfasen for designs skyld, foretrekker de fleste å jobbe med proprietære objekter. Grunnen til dette er at i prosjekteringsfasen er det vanlig å angi produktegenskaper snarere enn å spesifisere konkrete produkter. Det vil si at det ikke er objektets design som teller men det er viktigst med produktinformasjonen som det inneholder.

Dette skjer ikke bare for å unngå interessekonflikter men også fordi modellen i prosjekteringsfasen er sjeldent det som blir bygd opp til slutt. Underentreprenører ofte installerer produkter med samme eller liknende egenskaper som de i modellen for å oppfylle byggherrens prosjektkrav. I dette tilfellet kan enten objektene erstattes av andre objekter eller produktdataene lagt inn i et «generisk» objekt i modellen kan endres. I tillegg trenges ulike produktegenskaper og data for ulike prosjekter, altså produsentens BIM-objekt må inneholde all mulig produktdata og dokumentasjon for å tilfredsstille enkelte byggherrers informasjonsbehov. Derfor har mange byggherrer og hovedentreprenører påstått at det er at det er produktinformasjon som bygger opp en digital modell og ikke selve 3D objektene.

Dataforvaltning i ByggeInformasjonsModellering

Ifølge ISO 19650-standard: Organization of information about construction works – Information management using building information modelling, spesifiserer hovedentreprenøren en Exchange Information Model (EIR), eller en plan for levering og distribuering av produktinformasjon, data og dokumenter blant aktørene på et prosjekt. En EIR angir krav om levering av produktdata til de ulike produsentene basert på produkttypene som anvendes på et byggeprosjekt.

En god løsning for levering av informasjonen som kreves i EIR er å overføre eller «tagge» produktdata, dokumenter og informasjon fra et digitalt prosjekt eller en produktdatabase til objektene i en 3D modell for å lage en skikkelig BIM. På denne måten unngås f. eks.:
• Bruk av store BIM filer lagret lokalt på PC’er og eller hentet fra utdaterte nettsider;
• Tagging av unødvendig data og dokumentasjon i modellen;
• Oppdatering av modellen på grunn av uaktuelle BIM-objekter i tilfelle andre produkter er installert.

Kartlegging er avgjørende for standardisering av produktdata og informasjonsprosesser

For å kunne sikre at både menneske og programvare «forstår» produktinformasjonen som utveksles mellom aktørene på et prosjekt, trengs det en standard struktur for digitalisering av produktdataene. Basert på nasjonale og internasjonale produktstandarder, har industrien utviklet en felles standard måte å erklære produktegenskaper på uavhengig av språk, programvare, standard og klassifikasjonssystem. Kartlegging av disse gjør det mulig å angi verdier for produktegenskaper i et generisk eller proprietært BIM-objekt i f.eks. Revit, lagre modellen i IFC format og ha egenskapene tilgjengelige i objektene når man åpner modellen i en annen modelleringsprogramvare.

Hvordan bli sikker på at produktdataene som tagges inn i BIM-objektene er de som byggherren ønsker? Bortsett fra lovpåkrevd produktdokumentasjon og data er det mulig å bruke et digitalt system for informasjonsforvaltning, som f. eks. ProductXchange, for å sette informasjonskrav til ulike produkttyper allerede i begynnelsen av prosjektet. Dette betyr at underentreprenører og eventuelt produsenter får advarsel når produktdokumentasjon og data mangler eller er i strid med byggherrens krav.

De nasjonale og internasjonale standardene er grunnlaget for en felles datastruktur fordi de inneholder de mest vesentlige produktegenskapene som trengs i BIM’en. I tillegg kan flere egenskaper legges til etter markedsbehov – f. eks. farge, merke, serienummer osv. Det samme prinsippet for kartlegging gjelder også her: disse egenskapene forskes av eksperter med kunnskap om standardisering, klassifisering og digitalisering for å kunne tagges til allerede eksisterende terminologi.

Tilbake til geometrien

Selv om det ser ut som geometrien er den minste fordelen ved BIM-objektene, bør vi ikke betrakte den som noe helt unødvendig. Det som produsentene har misforstått er hvor detaljerte deres BIM-objekter bør være. På den samme måte som en entreprenør ikke trenger informasjon om 150 produktegenskaper for hvert produkt på sitt prosjekt trenger arkitekter og prosjekterende kun en del av produktets geometriske egenskaper.

Proprietære BIM-objekter kan som regel tagges med geometrisk data, så det spiller ingen rolle, bortsett fra visualisering, om det prosjekteres med generiske objekter eller objekter fra BIM biblioteket til en produsent.

Dessuten er det bedre for prosjektet å tagge objektene med data og dokumentasjon fra en ekstern nettskybasert database som f. eks. goBIM, hvor dataene og dokumentene kontrolleres og oppdateres kontinuerlig av produsentene.

Konkurransefortrinn eller markedsførings knep?

La oss sammenligne fordelene ved BIM-objekt uten og med produktdata og dokumentasjon koblet til det:

Produsentens eget BIM-objekt:
• Fremstiller produktets utseende på en akkurat måte
• Brukes av arkitekter og prosjekterende
• Er aktuell i prosjekteringsfasen
• Kan inneholde for mye eller for lite produktinformasjon
• Kan lagres lokalt og bli utdatert når det legges inn i modellen

Proprietært BIM-objekt:
• Fremstiller produktegenskapene på en akkurat måte
• Brukes av alle involverte i prosjektet
• Er aktuell i alle prosjektfaser
• Inneholder produktinformasjon påkrevd av byggherre eller entreprenør
• Kobles til produktinformasjon i en live database

Hvis du lurer på om det lønner seg å tilby kundene dine BIM-objekter eller om det er bedre å investere i digitalisering av produktinformasjon, kan du enkelt se at det spørs om hva din målgruppe er. Dersom du vil få flere arkitekter til å bruke dine produkter, kan du få et lite konkurransefortrinn ved å ha egne BIM objekter. Resten av verdikjeden er interessert i dataene – i denne situasjonen er det helt unødvendig å tilbringe tid og kaste bort penger på noe som ikke tilfredsstiller dette kravet.

Vil du vite mer om digitalisering av bygg- og anleggsnæringen?

Abonner på vårt nyhetsbrev!

2018-04-24T19:37:17+00:00 januar 24th, 2018|BIM, BIM-maler|